Etter å ha tilbrakt ni hele måneder av mitt liv i England var det plutselig bare en uke igjen. Praten om pakking og hvor trist det var å måtte dra startet og en trist følelse snek seg på oss alle. Det er vanskelig å skulle kondensere et helt utvekslingsår ned i en kort tekst, derfor skal jeg ikke prøve på det en gang, i stedet skal jeg fortelle kort om hva vi foretok oss de siste dagene i England, ved hjelp av en video.
College arrangerte et par turer for oss for å si farvel og hadebra i løpet av uka. Første tur brakte oss til Arbeia, et museum i South Shields hvor det ligger ruiner av en slags romersk by. Så ble vi busset opp til Hadrian’s Wall ved den skotske grensen. Vi la ut på en tur langs denne veggen en stykke, hvor jeg fikk se noen av de fineste utsiktene jeg har sett i hele England. Sola stekte, så vi benyttet muligheten til å sole oss også. Alt i alt en super dag full av interessante opplevelser og iskrem.
Neste dag dro vi til den lille byen Alnwick hvor Alnwick Castle ligger, et gigantisk slott hvor store deler av Harry Potter har blitt spilt inn. Vi vandret litt rundt der inne, gikk gjennom en slags skummel gang, ble kledd opp i middelalderske klær før vi til slutt ble fulgt til dagens høydepunkt – rumpeldunktrening. Jeg skal ikke fortelle om det, du kan heller se videoen. Relativt utslitte og svette trasket vi litt rundt i Alnwick og fant landets beste milkshake, før vi satte kursen hjemover.
På kvelden hadde vi bestemt oss for å gjøre noe man nesten må gjøre før man forlater Durham – leie robåt og ro rundt i Durhams elv. Etter en time med iherdig roing, spruting og hyling (og litt idyll) spiste vi middag på Durhams beste burgerrestaurant, Tango.
Etter det fløy dagene forbi. De gikk fort bort til pakking, middagsbesøk og til å si farvel. Charlie, en venn fra college, hadde arrangert en farvelkveld på den lokale puben hans hvor vi fikk opplevd en skikkelig autentisk pubkveld med biljard og billig øl. På søndag hadde vertsfamilien invitert meg med på en tradisjonell Sunday Dinner (som spises klokka 12, så det ble frokost for min del) for å takke for nå og si farvel. Det var veldig hyggelig, god mat og vi fikk utvekslet gaver og klemmer.
Vi var utrolig heldige egentlig, for på søndag var det tilfeldigvis også en roregatta, så vi fikk sett et skikkelig race før vi forlot England. Plutselig var det tid for siste-liten-pakking før den siste natten.
Søndag morgen var overraskende lite hektisk, selv om det var utrolig merkelig å se rommet ”mitt” helt hvitt, uten bilder, plakater og uten tingene mine. To (stappfulle) kofferter, to håndbagasjer og en liten håndbagasje til ble lasta inn i vertsfar bil, hundene fikk et par våte kyss (det var vel strengt tatt meg som fikk det) også bar det i vei til college, hvor bussen ventet. Etter tårevåte avskjeder satt vi oss motvillige på bussen og kjørte til flyplassen.
Og så var vi plutselig hjemme. Endelig. Eller?
.jpg)
.jpg)
